Kirkene på Frøya

Sula kapell, foto Hitra-Frøya lokalavis

Hvor man skal oppføre en kirke, avhenger av bosettinga. På 14- og 1500-tallet bodde de fleste i Frøya på Titran og Sula. Det ble bygget ei kirke på Sula i denne perioden.

Etter kongelig tillatelse i 1740 ble gamlekirka på Sula flyttet til Sletta på Svellingen og ble innviet i 1755, og helgenfigurer, et krusifiks og en alterkalk med disk fulgte med. Årsaken til flyttinga var at folketallet i Sula gikk ned, og Fast-Frøya fikk sterk folkevekst.
Sula kapell som står i dag ble bygget i 1920-åra og innviet i 1925.

Gamle Sletta kirke ble revet i 1882 og gjenstandene ble sendt inn til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Ny kirke ble oppført, men brant ned i juni 1984. Den kirka som står i dag ble bygget i 1990 og er en moderne vakker bygning i hvit marmorbetong og står på samme sted som den som brant ned.

Brann i Sletta kirke i 1984. Foto Frøya.no

Den gamle kirka på Titran ble bygd før 1433. Den forfalt og stedet var uten kirke i lange tider. Etter pengeinnsamling ble det i 1873 bygd et bedehus, senere ombygget til det som i dag er Titran kapell.

Titran kapell. Foto Stian Vatn

Hallaren kirke i Storhallaren ble innviet i15. september 1881. Det tok et år å bygge den. Det er en typisk langkirke, men mindre enn f.eks kirka på Sandstad. Alterkalken og disken fra 1490 er blitt brukt helt fram til våre dager, og stammer sannsynligvis fra gamlekirka på Sula.

Det raskt voksende innbyggertallet i Froan i slutten av forrige århundre vekket et lokalt engasjement, som førte til bygging av et eget kapell i Froan.  Bortenfamilien fra Froan bidro sterkt til at kapellet ble bygget på Sauøya i 1904.

Hallaren kirke.