Hitra- og Frøyaregionen lå også ganske midt i smørøyet i forhold til handelen mellom Bergen og Nord-Norge. Fra slutten av 1600-tallet og framover ble det etablert handelshus flere steder i regionen, hvorav det eldste var Rørøya i Kvenværet og det største var Handelsstedet Hopsjø på Melandsjø.

Hopsjøbrygga anno 2015

Handelsstedet Hopsjø har en særegen og rikholdig historie. Det var Markus Hegge fra Stod i Nord-Trøndelag som kjøpte strandsetet som lå under gården Hopen og startet en ringe handel her. Han lot bygge ei pakkhusbrygge, et 50 meter langt fjøs og ei trønderlåne (1731) på Hopsjøen. Han giftet seg med med væreierdatter fra Titran, Elsebe Katherine Bernhoft og sikret seg dermed inntekter fra fiskeriet på Titran. Markus dør i 1736 og Elsebe blir sittende igjen med gården, handelshuset og 3 barn. Elsebe og Rasmus fikk 7 barn hvorav 4 av barna deres døde som små. Samtidig med at Markus og Elsebe etablerer seg og bygger opp Hopsjø, har Jørgen Clausen Parelius fra Hemne kjøpt Sørvalen ved Heggåsen på Dolmøy. Han overdrar etter hvert eiendommen til to av sine sønner. Den ene får Sørvalen og den andre etablerer seg på Nordvalen. Den ene er Rasmus Rossing P. Han ble enkemann for andre gang og hadde 7 barn fra de to ekteskapene, da han i 1747 giftet seg med enkefrua på Hopsjø og kom i besittelse av handelsstedet som skulle forbli i slektens eie fram til 1905, da hans sønnesønns sønnesønn døde barnløs og ugift. Men det er mye som skjer i denne perioden. Som dere forstår er det en stor barneflokk som vokser opp på Hopsjø. Det er barn fra 4 forskjellige kull som alle får god oppdragelse og utdannelse i årenes løp. Jentene blir godt gift og guttene får gode stillinger. Vi finner Pareliusnavnet i sammenheng med store navn som Brodtkorb, Heyerdal, Lund og Lossius.

Rasmus og Elsebe driver handelsstedet og utvider stadig. Jekta «3 Søstre» seiler til Frankrike, Spania og Portugal med tørrfisk og klippfisk og kommer tilbake med silkestoff, brennevin, tobakk, krydder, frø og mye annet eksotisk sortement. De overlater etter hvert drifta til sin eldste felles sønn, Nils Borchmann P. Nils gifter seg med Margrethe Elisabeth Brock fra Børsa. Margrethe kommer til Hopsjø som 18-åring og får 11 år sammen med sin svigermor, som lærer henne alt om det å være en del av et stort handelshus. Som vi skal se, vil Margrethe trenge det! Vi får den store Nordiske krig og det er store ting som skjer i Europa. Napoleon herjer og Kong Fredrik av Danmark-Norge er en av hans allierte. Kong Fredrik må etter hvert selge unna krongods i Norge for å finansiere krigen. Det blir innført brennevin –og tobakksforbud. Dette er noe av hovedinntekstkilden også på Hopsjø. Så hva gjør så Nils P.? Jo han begynner med smugling til fruens store fortvilelse. Margrethe er en from og gudfryktig kvinne, skal vite. Han bygger en kjeller inne i marka 4-5 km fra Hopsjø, hvor han gjemmer unna smuglergodset. Smuglingen får etter hvert konsekvenser. Nils blir tatt minst en gang. Straffen var å møte opp i sin egen kirke, Dolm, på 1. juledags gudstjeneste iført fangedrakt. Om dette stemmer skal være usagt. Men vi vet at han ble dømt til fengsel, men betalte en dreng for å sitte for seg. Nils død sinnsyk i sitt hjem i 1799 og Margrethe blir sittende igjen med virksomheten og alle eiendommer underlagt Hopsjø og 6 barn alene. I folketellingen i 1801, står en 26 år gammel Rasmus P. oppført som handelsbetjent på Hopsjø. Han er nevø av Nils P og kommer fra Hemne. Han og Margrethe gifter seg med kongelig bevilgning i 1803. Denne bevilgningen måtte de ha, da det rådde tvil om slektsforholdet mellom de to. Rasmus fortsetter der Nils slapp. Han hadde dessverre ikke særlig nese for forretninger, men var derimot en lidenskapelig botaniker. Han lot bl a bygge en jakt– og lystresidens i nærheten av der smuglerkjelleren lå. Residensen lå innenfor 2 ringmurer som ble bygget av tukthusfanger fra Trondheim. Og det ble anlagt en have med masse eksotiske frukttrær og planter. Det så ut som et Versailles i miniatyr. Rasmus var også stedets militærkommando og hadde ansvaret for innrullering og trening av soldater på krongodset Hopen som ligger rett ved Hopsjøen.

Rasmus blir også valgt til Hitras utsending til valg av representant fra Midt-Norge til Eidsvoldsforsamlingen i 1814, men taper valget i Melhus. Rasmus dør bare 42 år gammel og Margrethe blir igjen sittende som enke på Hopsjø. Hun får i de to ekteskapene 14 barn. I tillegg har hun 5 barn fra fjern slekt, hun tar ansvaret for. Hun gifter seg aldri igjen, og driver handelsstedet alene i 11 år inntil sin død i 1838 og driften overtas av Rasmus og Margrethes sønn Nils P. Margrethe hadde stor betydning for lokalsamfunnet. Hun var sterk, kunnskapsrik og viden kjent for sin godhet. De som kom til Hopsjø for å søke hjelp og råd av Margrethe, fikk det alltid. Så det var stor sorg da hun hun døde. Hun gikk under navnet «Moderen» av sine undersåtter og «Grethe» blant sine venninner.

Under Nils/Rasmus og Margrethes regjeringstid ligger på det meste 2 fiskevær, 4 kirker og en 1/3 av alle eiendommer på Hitra under Hopsjø. Nils P fortsetter driften, men det er tøffe tider. Lov om handelen bidro til at hvem som helst nå kunne starte handelsdrift, elendig fiske og konjunkturendringene i Europa for etter hvert konsekvenser også på Hopsjø. Det må selges ut både eiendommer og andre verdier for å opprettholde driften på Hopsjø. Når den siste P, Hans Holst Lund P. dør barnløs og ugift i 1905, er det ikke mye igjen av det erverdige handelsstedet. Stedet ble solgt på dødsboauksjon i 1906 til Henning Nerland fra Smøla. Han restaurerer hovedbygningen og fortsetter drifta av Krambua, dampskipsanløp og telegrafstasjon. I 1916 bygger han hermetikkfabrikk på Hopsjø. Han kjøper hvalkjøtt fra hvalstasjonen på Hestnes og utvikler stadig fabrikken. Han hadde også store planer om å sende hermetisert hvalkjøtt som u-hjelp til USA under depresjonstiden, men dette blir ingen suksess.