Viewing entries in
Øyriket

Handel og vandel i historisk perspektiv

Handel og vandel i historisk perspektiv

Hitra- og Frøyaregionen lå også ganske midt i smørøyet i forhold til handelen mellom Bergen og Nord-Norge. Fra slutten av 1600-tallet og framover ble det etablert handelshus flere steder i regionen, hvorav det eldste var Rørøya i Kvenværet og det største var Handelsstedet Hopsjø på Melandsjø.

Næringsliv på Hitra og Frøya

Næringsliv på Hitra og Frøya

Vi kan nok takke næringslivet i regionen for den rivende utviklinga. Det var jordbruk og fiske som var hovednæringa her ute fram til industrialiseringen av landet startet.

Fiskebonden var et kjent uttrykk. Mannen drev kystfiske og kunne på vinteren dra helt til Lofoten på skreifiske og være borte fra heimen i flere måneder mens kona styrte heimen med barn, svigerforeldre og dreiv gården.

Etter hvert som det ble etablert bl.a. skipsverft, sildefabrikker, hermetikkfabrikker, krabbefabrikker på Frøya og Hitra flyttet folk fra gårdene ute i øyene, bygde seg hus og begynte å jobbe i fiskeindustrien.

Hitra kysthavn og Hitra industripark

Hitra kysthavn og Hitra industripark

Hitra Kysthavn og Industripark ligger på Jøstenøya midt i skipsleia mellom Trondheim og Kristiansund, og er dermed et naturlig trafikk- og logistikknutepunkt. Her ønsker Hitra kommune å utvikle eksisterende og etablere ny næringsvirksomhet.

Kirken på Hakkbuan

Før den kirken som senere ble flyttet fra Hakkbuan til Forsnes, hadde det på Hakkbuan stått et kapell fra 1500-tallet. Denne ble rammet av lynnedslag og brant ned 20. juli 1756.

Forsnes kapell, Hitra

Kapellet ble reist i 1763 på holmen Hakkbuan ved Kvenvær der den stod inntil den ble flyttet til Forsnes i 1935.

Kvenvær kirke, Hitra

Kvenvær kirke ble innviet 9. desember 1909. Beslutningen om byggingen ble gjort ved kgl.res. 14. mars 1908 og kirka er bygd på gården Steine. Arkitekt var Nils Ryjord. Kirken erstattet Kvenvær gamle kirke på kirkestedet Hakkbuan på øya Hakkebuøya øst for Kvenvær, fra midt på 1400-tallet, og som ble revet i 1934, flyttet og gjenoppført som Forsnes kapell.

Sandstad kirke, Hitra

Sandstad kirke er innviet 11. juli 1888. Tegningene som ble benyttet ved kirkebyggingen er de samme som ble benyttet da Hallaren kirke på Frøya ble satt opp sju år tidligere. Kirka ble bygget på en tomt fra gården Sandstad, og med kirka ble bygdas kultursentrum flyttet hit. 

Fillan kirke, Hitra

Fillan kirke ligger i kommunesenteret Fillan og ble innviet i oktober 1789. Byggherren var Chrisitan Bertelsen fra Tingvoll. Kirka er den eldste eksisterende på Hitra og avløste den mindre Vår Frelsers kirke reist i 1686 da kirkestedet på Hestøya vest for Ulvøya og Ulvan kirke ble flyttet.

Hitra kirke, Melandsjø

Hitra kirke, Melandsjø

Hitra kirke er en korskirke i mur. Den ble innviet 15. desember 1927. Kirken er bygget i lokal stein på en kvadratisk grunnplan, med et midstående klokketårn med kobberkuppel kronet med kors. 

Dolm kirke, Hitra

Dolm kirke, Hitra

Den eldste kirka er Dolm kirke på Dolmøy og er det eldste eksisterende byggverk på Hitra. Utvendig på skipets nordøstre hjørne stikker det steiner ut av muren, noe som tyder på at det har vært et tilbygg her. Den er bygget i romansk stil med rundbuer og tykke steinvegger.

Sula, Frøya

Sula, Frøya

Sulsværet er ei øygruppe i frontlinjen ut mot storhavet. Været har fra gammelt av hatt en svært tett bebyggelse. Jordressursene synes beskjedne likevel var det fram til omkring 1940 mange kyr og sauer på Sula. 

Froan, Frøya

Froan, Frøya

Med hjemmel i lov om naturvern av 19. juni 1970 ble det ved Kongelig resolusjon av 14. desember 1979 opprettet et naturreservat, et landskapsvernområde og et område med dyrefredning i Froan. Naturreservatet omfatter et 400 kvadratkilometer øy og havområde fra Vingleia fyr i sørvest (rett nord for Mausund) til Halten i nordøst, og er et av de største sammenhengende kystområde som er fredet i Norge.

Halten, Frøya

Halten, Frøya

Stifltelsen Halten – Nekolai Dahls Minne er en selveiende stiftelse. Dets primære formål er å stå som eier av fiskeværet Halten og de øyer og eiendommer som firmaet Nekolai Dahl ved Torstein Erbo donerte i forbindelse med etablering av stiftelsen.

Strømøya, Frøya

Frøyas eneste gravfunn fra jernalderen, ei kvinnegrav fra omkrig 800 e.Kr. En mengde funn også fra middelalderen. Også andre forhold kan tyde på at Strømøya var en storgård eller et høvdingesete i vikingetida og middelalderen. 

Rottingen

Rottingen

Frøyas første prestegård. I dag restaurert og modernisert og brukes til overnatting og ferieopphold. Frøyas største besetninger av villsau finnes her.

Funn fra steinalderen.

Torvfabrikken på Kvistamyran

I 1902 solgte eierne av gården Daløya de to store myrene Setermyra og Kvistamyra til Viggo Drewsen og Ola Løchen. Sistnevnte var borgermester i Trondheim. Disse hadde til hensikt å starte en torvfabrikk. Den ble rigga opp i 1907. Kjernen i hele anlegget var en innretning som bestod av ei dampmaskin med stimkjel og ei torvkvern. Så bygde de en fast sporbane (jernbane) fra Kvistamyra og innover til Setra ved Veisfjorden. På den skulle torva føres med til sjøen. Maskina som kjørte torva ned til Setra med var et primitivt lokomotiv. Det var en 7-hesters «Dan» oljemotor som var montert på et understell av 4 jernbanehjul. Lokomotivet som kjørte torva med til utskipningsstedet ble ført av Josefine Nordskag, som dermed bel Frøya og Norges første kvinnelige lokfører. 

Uttian, Frøya

Den største og viktigste av gårdene i dette område fra mellomalderen av var Uttian. Gården hadde mye av den mineralrike og sjødrenderende sandjorda som den tids gårdbrukere var avhengig av. Uttian ser ut til å ha vært et slags administrasjonssete. Uttian hadde omkrig 1970 nedgang i folketallet og var trua av avfolkning. I 1974 ble øya landfast og optimismen og folket kom tilbake.

Nesset, Frøya

Her ligger gamle fiskefabrikken. Det ble bare kalt ”Fryseriet”. Her var det fiskemottak, lakseslakteri, foredling. Her har det vært mange eiere og drivere – Frøya Fiskeindustri, Frøya Holding, Hydro Seafood og sist det nederlandske firma Nutreco (senere kjøpt av Marine Harvest). I dag driver Frøya Næringspark her. Mange småbedrifter har sine lokaler her. 

Mausundvær, Frøya, Øyrekka

De to øyene Måøy og Gårdsøy, samt Store og Lille Aursøy og Gjetøy utgjør i dag det vi kaller Mausund. De tre sistnevnte øyene ble knyttet sammen med resten av Mausund med bru i 1980. Bebyggelsen ligger sammenklemt mellom bergknausene i le for fallgarden like utenfor mot storhavet. Trærne her ble plantet på slutten av 70 tallet.

Bogøya, Frøya, Øyrekka

Bogøyvær består av de to øyene Bogøy og Smaløy, sammenbundet meden hengebru. I dag bor de ca 20 personer på Bogøya, men de har både eget lefsebakeri, pub og restaurant!