Viewing entries in
Frøya

Kirker på Frøya

Kirker på Frøya

Kirkene på Frøya

Sula kapell, foto Hitra-Frøya lokalavis

Hvor man skal oppføre en kirke, avhenger av bosettinga. På 14- og 1500-tallet bodde de fleste i Frøya på Titran og Sula. Det ble bygget ei kirke på Sula i denne perioden.

Etter kongelig tillatelse i 1740 ble gamlekirka på Sula flyttet til Sletta på Svellingen og ble innviet i 1755, og helgenfigurer, et krusifiks og en alterkalk med disk fulgte med. Årsaken til flyttinga var at folketallet i Sula gikk ned, og Fast-Frøya fikk sterk folkevekst.
Sula kapell som står i dag ble bygget i 1920-åra og innviet i 1925.

Gamle Sletta kirke ble revet i 1882 og gjenstandene ble sendt inn til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Ny kirke ble oppført, men brant ned i juni 1984. Den kirka som står i dag ble bygget i 1990 og er en moderne vakker bygning i hvit marmorbetong og står på samme sted som den som brant ned.

Brann i Sletta kirke i 1984. Foto Frøya.no

Den gamle kirka på Titran ble bygd før 1433. Den forfalt og stedet var uten kirke i lange tider. Etter pengeinnsamling ble det i 1873 bygd et bedehus, senere ombygget til det som i dag er Titran kapell.

Titran kapell. Foto Stian Vatn

Hallaren kirke i Storhallaren ble innviet i15. september 1881. Det tok et år å bygge den. Det er en typisk langkirke, men mindre enn f.eks kirka på Sandstad. Alterkalken og disken fra 1490 er blitt brukt helt fram til våre dager, og stammer sannsynligvis fra gamlekirka på Sula.

Det raskt voksende innbyggertallet i Froan i slutten av forrige århundre vekket et lokalt engasjement, som førte til bygging av et eget kapell i Froan.  Bortenfamilien fra Froan bidro sterkt til at kapellet ble bygget på Sauøya i 1904.

Hallaren kirke.

Handel og vandel i historisk perspektiv

Handel og vandel i historisk perspektiv

Hitra- og Frøyaregionen lå også ganske midt i smørøyet i forhold til handelen mellom Bergen og Nord-Norge. Fra slutten av 1600-tallet og framover ble det etablert handelshus flere steder i regionen, hvorav det eldste var Rørøya i Kvenværet og det største var Handelsstedet Hopsjø på Melandsjø.

Næringsliv på Hitra og Frøya

Næringsliv på Hitra og Frøya

Vi kan nok takke næringslivet i regionen for den rivende utviklinga. Det var jordbruk og fiske som var hovednæringa her ute fram til industrialiseringen av landet startet.

Fiskebonden var et kjent uttrykk. Mannen drev kystfiske og kunne på vinteren dra helt til Lofoten på skreifiske og være borte fra heimen i flere måneder mens kona styrte heimen med barn, svigerforeldre og dreiv gården.

Etter hvert som det ble etablert bl.a. skipsverft, sildefabrikker, hermetikkfabrikker, krabbefabrikker på Frøya og Hitra flyttet folk fra gårdene ute i øyene, bygde seg hus og begynte å jobbe i fiskeindustrien.

Halten, Frøya

Halten, Frøya

Stifltelsen Halten – Nekolai Dahls Minne er en selveiende stiftelse. Dets primære formål er å stå som eier av fiskeværet Halten og de øyer og eiendommer som firmaet Nekolai Dahl ved Torstein Erbo donerte i forbindelse med etablering av stiftelsen.

Titran på Frøya

Titran på Frøya

«Når man unntar den side hvor Titran er sammenbundet med Frøya er den på alle øvrige kanter omgitt av det ville hav, hvis brusen forårsaker bevegelser på det lille land som jordskjelv. Samme heftighet forøkes ved en nærliggende strøm, kalt Svalgballen, hvor en del av det ville hav styrter seg gjennom en åpning mellom Titran og Frøya ut i den åpne sjø på den andre siden med en sådan heftighet at det hvite skum kan sees mange favner opp i luften på lang avstand….»